Passende soundtrack for denne posten: Grizzly Bear - Veckatimest eller Radiohead - The Bends
Klokka er over 12, sitter i senga i halveis oppreist positur. Hadde jeg røyka hadde jeg definitivt tatt en sigg. Men det gjør jeg ikke, så drikker en kopp te i stedet. Det er nå, når jeg hører på ei rolig, men også eksprimentiell og utfordrende plate at jeg er i nærheten av å gjøre det folk kaller "å slappe av". Jeg er ikke så flink til det vanligvis, tror jeg. Hvis jeg ligger i alene i senga en hel lørdags formiddag, noe som jeg har forstått regnes som å slappe av, og som ufravikelig er å hvile kroppen fysisk, sitter jeg som oftest igjen med følelsen av å ha sløst med tida mi. Men noen ganger, noen ganger bare funker det. Som nå
Oppfordrer med det du som er usikker eller sliten, og sitter med det jeg i dag har lært kalles avmakt, til å bare sette deg halveis opp i senga (som Jarle i Mannen som Elsket Yngve-filmene, om du vil), sette på ei passelig syra skive, og bare kjenne på den brutale ensomheten eller forelskelsen. Uimotståelig ro.
God natt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
deilig
hadde jeg kunnet hoere paa musikk, og lese samtidig, saa hadde jeg definitivt satt paa noe "passelig syra" naa! :)
MEN:
Halveis oppreist: Check
Lungt: Check
Avmakt: vel.. heller slitsomhet. Men Check!
:P
Legg inn en kommentar