torsdag 25. mars 2010

Mindre enn tre.


Jeg kunne kanskje fortalt om det som noe som presses fast mellom brystbeina og ryggtavla, som er støl, men akkurat passelig sterk. Dunk-dunk. Dunk-dunk. Hjertet ja.

La klisjéene komme på løpende bånd. Over en lav sko. I pose og sekk.


Noen ganger blir metaforene virkelighet, og virkeligheten en metafor. Kan man beskrive hvordan det er å elske, eller å ikke elske lengre, i rene ord?













3 kommentarer:

Anonym sa...

<3

Anonym sa...

En dag blir verden virkelig.

Anonym sa...

Verden er virkelig.

Om meg

Bildet mitt
Bodø, Nordland, Norway
Skribling og scrobbling.

Følgere