torsdag 29. april 2010

Man kan ikke hold noen over telefonen

Det ligger en varm og lun innsjø der som du aldri, aldri ønsker å se igjen. Det er den samme innsjøen hvor det du ønsker å hate, men likevel vil ta vare på, bader og koser seg sammen med sin egen håpløshet i dette øyeblikk.

Du tror kanskje det hjelper å pisse i innsjøen, forurense stranda med søppel, skrot og sakrale rop om skadde legemer strømmende gjennom aorta og innbitt stikking i thorax. Men det gjør virkelig bare vondt verre.

Likevel kommer du til å gjøre et tappert forsøk, et tåpelig utpust, for syns skyld om ikke annet, på å spre den indre bitterheten din utover de sammenbretta håndklærne og den vevde piknikkurven fylt opp med latterlige diskusjoner, sløve øyne og dårlig musikk.

Men det gjør det jo virkelig bare verre. Du vet jo det.

All fornuft tiltross – tellerskritt vil sprenges og du vil ikke komme deg i seng før det likevel er for seint. Broer vil rives/bygges opp igjen/rives. Og om du skulle ha fulgt spillet, kaster du like gjerne hele brettet på havet, knuser terningene og brenner spillkortene.
Dette er et forlis, dette er havari.

Photobucket

søndag 18. april 2010



Kan æ klar å lær å gå et skritt te side

og få med mæ det som skjer

observer underet

når du går på trynet









fredag 9. april 2010

Fotografi


Det rurale bukker under for det urbane når man vil dele det vakre med alle. Men det vakre finner du i det rurale. La mæ ta dæ med til bygda mi!





Om meg

Bildet mitt
Bodø, Nordland, Norway
Skribling og scrobbling.

Følgere