Go morra Gomorra

Tekst. sommer 10

Æ blir å tenk på dæ i kveld

Kan æ ønsk dæ en god morra?

Eller blir det som i Sodoma?

De drona

Men vi hør dem ikke

Vi e utslått og rusa og kan ikke gjør noe anna

enn å se ned

å la føttern gå

(...)

bilde. juvelen trænafestivalen 2009

Hørt at du har truffet noen, har hørt at han er alt jeg ikke var. Har hørt at du er sikker nå, jeg våkner med den tanken hver eneste dag. Det gikk opp for seint at jeg faktisk hadde skjært av meg armen min for å holde deg. Håkan+John Olav=Sant 

Dere som forstår dette bedre enn meg, javel, så er jeg uakseptabel. Jeg vil ha hengslete, uskånede skikkelser, hamrende på slitne instrumenter. Vil se noen rope ut begjæret! For hva er vel en behersket begavelse? Det handler om å fortelle, det handler om å dele. Det handler om å føle uten å forgylle. Tenn en tanke, del et utrykk.

Jeg skal nemlig fordype meg i poetisk rock denne høsten. Og romaner. Rockeromaner. Fordypningsemne i Norsk. Faen, så vakkert det kommer til å bli.

Titler aktuelle til nå

Frode Grytten - Popsongar, Bikubesong

Johan Harstad - Buzz Aldrin, Hvor ble det av deg i alt mylderet?

Tore Renberg - Mannen som elsket Yngve m.fl.

Lars Saabye Christensen - Beatles, Bly

Mikael Niemi - Populærmusikk fra Vittula

Anders Bortne - Et bra band

Nick Hornby - High Fidelity

Tar gjerne imot innspill, tanker og tips.

- Sig

Det gjør jeg

Siden dette ikke er en emosjonell skriftblogg for øyeblikket, skal jeg fortelle hva jeg driver med. Er tilbake i Bodø etter en kjempemessig Øyafestival. M.I.A, Pavement og fyrverkeriet under The XX/Motorpsycho står igjen som høydepunkter. Per nå henger jeg med ei som vel på en måte er kjæresten min. Har akkurat spist vafler med selveste tjueåringen som vel er min helt, mentor og bakmann, øver med det som vel er bandet mitt før det som vel er en god gig og skal rigge en nais backstage i morgen tidlig.

Her er et fotografi.

Fornuft mistet. Bill. mrk: Ja?

Jeg har alltid tenkt på det som en passende tittel på en tekst. Ja, vurderte sågar å kalle en låt det en gang.

Hemninger mistet. Bil.mrk: Kjærlighet. eller noe slikt. Burde følge fint etter boka mi, og coverestetikken skulle vært kjempeminimalistisk, kanskje en kullskrift-tegna jente eller kvinne – ja det at du ikke vet om dette faktisk er en kvinne du kanskje føler deg litt tiltrukket av, eller en liten jente som ser på deg med de milde øynene sine, som du per def. bør føle omsorg for – er faktisk et ganske så viktig virkemiddel, som også burde stå skriblet i boka mi et sted.

Her kommer tegning av coveret

Og her kommer teksten. I alle fall de fineste strofene

Men jeg har jo egentlig ikke mistet fornuften. Har glemt igjen en hettejakke, en singlet, en skjorte og kanskje litt verdighet et sted (mangler bare noe undertøy og en bukse, så kan jeg jo faktisk kjøre fullt skift, vandre naken inn, og påkledt ut i evigheten), Wow.

Vi elsket kanskje ikke hverandre, men vi elsket disse gatene, sammen.

Romantikk er ikke noe for en forstadsgutt. Adjø på La Rambla, et kyss i Gamla Stan eller velkomst på Camden Lock innebærer en overbærende energi vi ikke forstår oss på på et ensomt busstopp et kvarter utfor det lille sentrumet vi frekventerer med jevne mellomrom.

Vi skal ikke ta noe t-bane eller trikk, vi skal kjøre bil. Alle i hver sin. Kanskje skal vi sykle langs uendelige jorder, som aldri skal bli noe annet enn det, heldigvis. Om natta vet du jo ikke om du sykler i et rør, og ute er det lyst uansett. Det er med flatt dekk i Hålogalandsgata du finner deg sjøl.

Vi skal vente på rute 22 eller kanskje den lange omveien, 12, særlig hvis det er søndag og kanskje vi egentlig burde holdt oss hjemme? Stormyra, Bodøsjøen, Alstad. Rønvika, Nordsia, Tverlandet – dit kommer vi oss ikke. Æ sku ønske æ va i fra Rønvika.

Men det er når jeg sitter der i stekende sol, at jeg venter på skyggen. Hundre tusen tusen tusen mil hjemmefra, blant hjertebank og søppelstank, med vin og lukt av fremmede jenter, at jeg kommer meg tilbake.

Og du lukter av alle sommerferier som har vært.

Neida, vi skal ikke showe på Broadway, rekreere i parken eller rusle på noe pir. Ikke finne det stille hjørnet av metropolen eller sveve over noe by. Men kjenn ingen jävla sorg for meg, Bodø city, for jeg har gått inn for landing nå.

henge ut, henge inne?

Du vet, de øyeblikkene når vi henger sammen, og det føles som om vi deler noe overnaturlig, det er noe mer enn det det det er, mer enn bare sosialiseringen. Sånne øyeblikk hvor jeg gjerne sitter på gulvet, ikke vondt egentlig, nei nei, det går helt fint det, trives sammen med deg her, et sted, på dette stille avlukket, vårt lille krypinn hvor ingen forstyrrer oss, og skulle de gjøre det, så gjør det ingenting, vi bare hilser på dem, vi, og ler litt av dem etterpå. I utkanten av festen, elektronikaen dunker i det fjerne, men vi bryr oss ikke, for her er det stille og rolig, og neida, det gjør ikke noe at du tar meg i håret, jeg liker det. Hehe, nei jeg pleier ikke å ha så mye i det, er litt priset der, det legger seg stort sett over til siden uansett, jada, fornøyd med det.

dette blir pesse bra.