Bodkar City har mye å by på når sesongen ee rætt

Gårdagen ble en parademarsj av deilige sommeraktiviteter. Hunstadtoppen og bar overkropp med Sigo Klæth, milkshake og musikk på verandaen, akkustisk Ihab-innspilling i Storgata 6, moloen og Bodø Black Star i Breivika.

I kveld gir X Rockeklubb og Kafé Kafka DEG mikrofonen. Syng en sang, dans en dans, les et dikt eller andre ting du føler for. Ryktene sier at siste utgave av Peter Robertsens litterære verk vil leses opp, samt som vanlig masse god musikk og sommerstemning. Kom, kom!

NU FÆR DEM. Ellers ønsker jeg mine to gode kumpaner, Øystein bøtta Hernes og Håvard spaden Kraglund en usigelig god togtur. Måtte det bli mye laising og lite ukomfortable seter. Sjekk ut Menn som hater skinner!

Jeg er veldig åpen for Soløyvannet når som helst forresten.

"Dansbar indie"

Å putte inn rask 4/4-takt på hihaten og et småfrekt keyboard eller et par morsomme plingplong synther mellom gitarene er definitivt greia om dagen. Og selv om jeg må si at jeg kanskje har sett tilstrekkelig med 14-åringer med morsomme solbriller og converse-sko, må jeg bare hive meg på joggedressbølgen å si: Jeg digger det.

Selv om fenomenet dansbar indiepop har eksistert i mange år gjennom band som Pheonix, Of Montreal og flere andre, kom det en alvorlig bølge for et par år sia hvor blant annet MGMT-plata kom med Orangular Spectacular. Supercatchy hits som Kids, Weekend Wars og Time to Pretend traff både indiefolket og den allmenne tenåring. Fargerike solbriller var det nye. Og plata er dødsbra.

Videre har det kommet masse bra fra bl.a. The Whitest Boy Alive, Klaxons, Passion Pit, Slagsmålsklubben og mange, mange andre. Pheonix sin siste, Wolfgang Amadeus Pheonix er svært å anbefale.

I Norge har Datarock peisa på lenge, mens folk som Monteé, The New Whine og Donkeyboy kommer i ekspressfart.








Late of the Pier
Bra, britisk upcoming representant for elektronica-indien, som jeg gleder meg til å se på Træna i sommer!

Garantert flere som nevnes bør. Hva er din favoritt?

ting jeg har på veggen

Et par plakater av gamlegutta boys - beatles, dylan, pink floyd
Noen postkort
Et bilde av min søster og bror
En tegning jeg tegnet sammen med Karoline Aspaas.
Diverse absurde klistremerker og tegneseriestriper
Et altfor, altfor lavt speil

og nyeste på lista:
Et avisutklipp av tre søte jenter fra Østfold som syns I has a bucket! er relativt superdupre.








Nå er jeg altså kommet hjem fra Trondheim og UKM. Vi spilte tre konserter, blant annet oppvarming for Heroes and Zeros i Trondheim spektrum. Hadde mye moro, og møtte mange fine flinke folk. Fettkult.

Her er noen bilder du kan se på

Og her er et par band jeg likte ekstra godt.
Mhoo
Death By Unga Bunga

Vi treffes! sig

Utekonsert og XCII Grill

LAIRO!


Å spille ute i den deilige hagen på hybelstua er kanskje noe av det triveligste jeg har gjort på lenge. Tror jeg snakker for alle i bandet når jeg sier at grilling, klatring i lift, trivelige folk og Gouranga som med-act utgjorde en av de hyggeligste ettermiddager på lenge.

Og vårgleden bare fortsetter. På lørdag tjuvstartes sommern 09 på soløyvannet! Grilling, kosing, bading, peising, fining og klining. Tipper jeg drar oppover rundt kl 6-7. Hiv dæ med!

Pushwagner

Den siste tida har jeg som mange andre oppdaget, og blitt virkelig fenga og inspirert av pop art-kunstneren PUSHWAGNER etter å ha sett gatekunsten hans her og der på internett.

Hariton Pushwagner er norsk. Jeg trodde det ikke sjøl da jeg hørte det, og så kunsten. Det er så kult! At denne fyren faktisk er en 69 år gammel mann fra Oslo, og heter Terje Brofos er for meg smått utrolig.

Pushwagner har fått kjenne på skyggesidene i samfunnet, vært uteligger og tegnet lenge i kinokøer for å få endene til å møtes. I utenlandske medier blir han dog nevnt i sammenheng med folk som Salvador Dali eller Andy Warhol. Nå er han altså den underlige mannen "endelig" blitt et popkulturelt fenomen. Med en diger streetart på Oslo S og utstillinger på flere anerkjente gallerier får han nå oppmerksomheten han fortjener. Fjorårets utgivelse av et av hovedverkene, den svært så fyldige tegneserieromanen Soft City, ble påbegynt så langt tilbake som i 1969, sammen med Push's venn og forbilde, Axel Jensen. En venn av meg har boka i sin besittelse. Den skal jeg lese!


Sjekk ut

Smått eksentrisk, genial, sprø eller bare en rå fyr.Vurder sjøl.
For meg er han alt sammen.

Vampire Weekend

Siden Øyafestivalen omtrent ikke kunne bli bedre, har de pinadø booka denne fantastiske gjengen fra New York. Sitter å hører Vampire Weekends selvtittulerte plate for andre gang på rad nå, og fyttekatta så deilig og morsomt.

Plata er av sorten hvor jeg hører på ei låt, og må spole tilbake for å høre en ultrapen melodilinje eller en trommeovergang på nytt igjen. Fikk sågar se min mor til å danse til afrobeaten blanda med indiepopgitarer og strykere da hun gikk forbi rommet mitt.

Hvis helgevampyrene er i nærheten like kule live som på plate, blir de et av høydepunktene på den allerede nais-fullstappa festivalen.