søndag 17. mai 2009

litt jovial blogging bare for å bekrefte at jeg er her fortsatt, og en liten historie om barn og latter

Ting forandrer seg i livet, mennesker og følelser kanskje spesielt. Det er fint, og det er trist. Det er.

Noen ting som riktignok fortsatt står spikret fast er to datoer vi nettopp har lagt bak oss. 16. mai er fortsatt den store rølpedagen, og det er fortsatt fint å si telløkke med landet til dere i dag.

Gårdagen ble for min del feiret både på bandøving, på moloen, på kafka, i breivika, innerst i et spennende bygg, også kallt hælvete.
* Nasjonaldagen har jeg feira med å gå i tog og med å smi xrk-konsert med Terje Berg ute på Gimle. Masse bra mat (og en del bra oppvask), mye folk og sol. Suksess


Her om dagen sykla jeg forbi Hunstad barneskole på vei hjem. De relativt små elevene på barneskolen sto langs gjerdet og speidet etter russekort, slik som kids gjerne gjør når mai drar seg litt til. Underlig fenomen det der egentlig, hvordan dette papirkortet med disse små, mer eller mindre humorvellykkede anekdotene fenger så utrolig når man er i en viss alder. Tror egentlig ikke det er kortet i seg sjøl som er så viktig at de sprinter rundt i gatene og risikerer juling og vanngeværdusj for å få dem, men bare det å eie noe eget. Få noe gratis, som er håndfast, noe som faktisk er noe de kan ta i.
I hvert fall. Jeg sykla forbi et lite knippe av russekortjegerne, og siden jeg verken er russ sjøl, eller har en spesiellt rikholdig russekortsamling for øyeblikket, måtte jeg skuffe dem, og si som sant er: "Nei, har nok ikke russekort. Er ikke russ", og prøvde meg med et slags smil. Reaksjonen jeg fikk var slående: "Hahahaha - se på han der!", sa de, og pekte og lo. Og lo, og pekte. De små menneskene lo så kraftig at de nesten måtte legge seg på bakken. De gapskrattet, klasket seg på de små lårene sine, og bare så på den psyko fyren som sykla forbi dem uten russekort – altså meg.
Gjorde så vidt jeg vet ingenting annet enn jeg gjør hver eneste dag når jeg sykler hjem, og det at jeg i skrivende stund fortsatt ikke vet hva det var de lo av, gjør meg nesten litt skremt.

Kommer nok sterkere, og om mulig enda mer lattervekkende tilbake senere.
- sig

2 kommentarer:

Henrik sa...

russekort kan vaere farlige greier. Jeg husker vi var aa gikk rundt bodin omraadet i sin tid, paa jakt etter russekort, og det var mye rart russen klarte aa fine paa for at vi skulle faa, gitt..
Nuvel. Gratulerer med dagen, og med grand prix ;)
Vi sees snart!
H

jørgen sa...

Godtå se og lese og merke at du begynner å komme tilbake på skinner igjen.
Fader'n

Om meg

Bildet mitt
Bodø, Nordland, Norway
Skribling og scrobbling.

Følgere